LyttDu er her:
- Temakategorier
- Tilsettingssaker, offentlige tilsettingsforhold, driftsavtaler
- Fortrinnsrett ved tilsetting i offentlig stilling
-
33. Tilsetting ved kommunalt flyktningkontor – fortrinnsrett
Sak 2007/2209
A, som var tilsatt ved en skole i X kommune, søkte om en sekretærstilling ved kommunens flyktningkontor. Stillingen var opprinnelig blitt utlyst internt, men ved en feil hadde dette ikke blitt kunngjort ved As arbeidssted. A søkte derfor først om stillingen etter at den ble utlyst eksternt. Mens tilsettingssaken var til behandling, gjorde hun kommunen oppmerksom på at hun var plaget av allergi som følge av muggsopp på sitt daværende arbeidssted, og at hun derfor ikke kunne fortsette i stillingen. Hun ba om at det ble tatt hensyn til dette i den pågående tilsettingssaken. Kommunen besluttet imidlertid å tilsette en søker som ikke allerede var tilsatt i kommunen. I klagen til ombudsmannen stilte A bl.a. spørsmål om den mangelfulle kunngjøringen hadde fratatt henne muligheten til å bli tilsatt i stillingen som intern søker, og om hun hadde krav på stillingen i kraft av kommunens tilretteleggingsplikt overfor henne.
Ombudsmannen konstaterte at kunngjøringen i den interne søknadsrunden hadde vært mangelfull. Hensikten med den interne utlysningsrunden hadde imidlertid vært å gi deltidstilsatte i kommunen mulighet til å gjøre fortrinnsrett gjeldende. Dette var ikke aktuelt for A, siden hun på søknadstidspunktet var tilsatt i fulltidsstilling. Kommunens tilretteleggingsplikt overfor A medførte heller ikke noen plikt til å tilby henne stillingen ved flyktningkontoret.
-
23. Stilling som kommunikasjonsrådgiver - stansing av tilsettingsprosessen
(Sak 2006/1716)
Aetat X i Y fylke (heretter Aetat) lyste ut stilling som kommunikasjonsrådgiver. Én av søkerne påberopte seg fortrinnsrett, men det lokale tilsettingsrådet valgte å tilsette en annen søker. Ettersom Aetat ikke ønsket å tilsette søkeren med fortrinnsrett, ble saken oversendt Tilsettingsrådet for overtallige arbeidstakere i staten. Tilsettingsrådet for overtallige arbeidstakere i staten kom til at søkeren med fortrinnsrett var kvalifisert, og tilsatte vedkommende. To dager senere stanset Aetat tilsettingsprosessen.
Aetat hadde prinsipielt sett rettslig adgang til å stanse tilsettingsprosessen. Isolert sett kunne det foreligge saklig grunn for et slikt vedtak om stansing, men i så fall ville det være nødvendig først å foreta en forsvarlig vurdering av stansingsspørsmålet. Ombudsmannen kom til at Aetat burde ha foretatt en grundig vurdering av relevante forhold rundt tilsettingsprosessen på et tidligere tidspunkt. Saksbehandlingen i den foreliggende sak var uheldig - og etterlot tvil om den begrunnelsen som ble gitt for vedtaket om å stanse tilsettingsprosessen var den reelle grunnen.
-
26. Fortrinnsrett for overtallig arbeidstaker til stilling med høyere lønn enn den stillingen arbeidstakeren hadde fratrådt
(Sak 2007/1260)
Klageren var overtallig fra Forsvaret, og ba Fornyings- og administrasjonsdepartementet om en vurdering på om han hadde fortrinnsrett til en stilling som losbåtfører. Departementet fant at han ikke hadde det, ettersom losbåtførerstillingen var høyere lønnet enn den stillingen klageren hadde fratrådt. I vurderingen av om losbåtførerstillingen var høyere lønnet, var det lagt avgjørende vekt på definisjonen av «lønn» i hovedtariffavtalen.
Fortrinnsrett for overtallige søkere i staten er utledet av tjenestemannsloven med forskrift. Ombudsmannen la til grunn at det måtte tas utgangspunkt i lovens krav om «annen passende stilling». Hovedtariffavtalens definisjon av «lønn» vil normalt gi et godt utgangspunkt for vurderingen av om fortrinnsrett er krevd for en høyere lønnet stilling. Dersom det er konkrete holdepunkter for at tolkingen og anvendelsen av lønnsbegrepet i hovedtariffavtalen vil føre til et resultat som er i dårlig samsvar med ordlyden i forskriften, bør imidlertid departementet åpne for å foreta en mer konkret vurdering enn det dagens praksis synes å legge opp til.
Departementet vurderte den konkrete saken på nytt i lys av ombudsmannens uttalelse, men mente fortsatt at den aktuelle stillingen var høyere lønnet enn klagerens tidligere stilling. Ombudsmannen tok den nye vurderingen til etterretning. Uttalelser i departementets brev var imidlertid egnet til å skape tvil om departementets forståelse av reglene om fortrinnsrett, og ombudsmannen gjorde oppmerksom på det i eget brev til departementet.
-
27. Fortrinnsrett for en overtallig arbeidstaker - spørsmål om tilsettingsprosessene hadde foregått på en forsvarlig måte
(Sak 2007/896)
A var overtallig i X kommune og søkte to stillinger i kommunen, uten å bli tilsatt. For den ene stillingen mente kommunen at A ikke var faglig kvalifisert, og for den andre mente kommunen at A ikke oppfylte de personlige forutsetningene som var nødvendige for stillingen. A mente hun hadde fortrinnsrett til begge stillingene.
Ombudsmannen mente at en søker må oppfylle både faglige kvalifikasjoner og personlige forutsetninger som er nødvendige for en stilling, for å være kvalifisert og dermed fortrinnsberettiget til denne. Kommunen syntes ikke å ha fulgt egne avtaleforpliktelser om fremgangsmåten ved tilsettinger hvor overtallige er blant søkerne. Undersøkelsene avdekket gjennomgående manglende skriftlighet i saksbehandlingen som ikke gjorde det mulig for ombudsmannen å etterprøve de vurderingene som var gjort og dermed ta stilling til de tilsettingsvedtakene som var truffet. Ombudsmannen mente at tilsettingsprosessene samlet sett virket uoversiktlige og var mangelfullt dokumentert, og det var derfor vanskelig å få tillit til at prosessene hadde gått for seg på en forsvarlig måte.
-
28. Fortrinnsrett til stilling som politibetjent - kravet til plettfri vandel
Sak 2006/1786
A krevde fortrinnsrett til stilling som politibetjent. Tilsettingsrådet for overtallige arbeidstakere i staten traff først vedtak om tilsetting, men dette ble omgjort av politidistriktet da det ble lagt til grunn at A ikke hadde plettfri vandel. De sentrale problemstillingene i saken gjelder forståelsen av vandelskravet i politiloven 4. august 1995 nr. 53 § 18, om det var Tilsettingsrådet for overtallige arbeidstakere i staten som skulle ha tatt stilling til vandelsspørsmålet, og om tilsettingsvedtaket var ugyldig.
Tilsettingsrådet for overtallige arbeidstakere i staten avgjør tilsettingssaker der en av søkerne gjør gjeldende fortrinnsrett. Vandelskravet inngår i den kvalifikasjonsvurderingen som skal foretas etter politiloven, og Tilsettingsrådet må anses å ha kompetanse til å avgjøre vandelsspørsmålet. Kravet til «plettfri vandel» åpner for skjønnsmessige vurderinger ut fra forgåelsens karakter, og det er adgang til å se bort fra mindre, uskyldige forgåelser. Forseelsen denne saken gjaldt var ikke av en slik karakter at det hindret tilsetting i stilling som politibetjent, og Tilsettingsrådets vedtak om tilsetting kunne ikke omgjøres.
Fornyings- og administrasjonsdepartementet kom tilbake til saken og opplyste at Tilsettingsrådet for overtallige arbeidstakere i staten hadde behandlet saken på nytt. Rådet fant at politiloven § 18 ikke var til hinder for tilsetting, og opprettholdt vedtaket om tilsetting av A.
|
Sivilombodsmannen Postboks 3 Sentrum 0101 Oslo |
Webansvarleg Liv Jakobsen Føyn |
 Abonner på RSS |