Husordensregler for rutinemessig undersøkelse av pasientrom, eiendeler og post m.v. ved St. Olavs hospital, avdeling Brøset

Ombudsmannen besøkte 14. april 2010 St. Olavs hospital, Divisjon psykisk helsevern, avdeling Brøset. På bakgrunn av den informasjonen som ble gitt i tilknytning til besøket, ble sykehuset bedt om å gi en skriftlig redegjørelse for avdelingens rutiner og gjennomføring av rutinemessige undersøkelser av pasientrom, eiendeler og post m.v. Bakgrunnen var at det ut fra den tilsendte dokumentasjonen syntes noe uklart hvilke rutiner avdelingen hadde på området. Det var også uklart hvilket rettslig grunnlag som lå til grunn for rutinene, og det ble bedt om en grundig redegjørelse for dette. Avslutningsvis ble det bedt om en kommentar til husordensreglenes bestemmelser om innskrenkninger i pasientenes forbindelser med omverdenen.

Sykehusets svar er nærmere omtalt nedenfor.

Ved avslutningen av saken uttalte jeg:

«1. Rettslig grunnlag for rutinemessige undersøkelser m.v.

Det følger av legalitetsprinsippet at ethvert inngrep i borgernes frihet og rettsfære i utgangspunktet må ha hjemmel i lov. I enkelte tilfeller kan samtykke fra den enkelte gi grunnlag for inngrep. At inngrep i retten til privatliv krever hjemmel i lov fremgår også av Den europeiske menneskerettskonvensjonen 4. november 1950 (EMK) artikkel 8 nr. 2, jf. nr. 1. Denne bestemmelsen stiller også krav om at inngrepet må være «nødvendig i et demokratisk samfunn» av hensyn til nærmere angitte samfunnsverdier. Det følger av menneskerettsloven 21. mai 1999 nr. 30 § 2 at EMK gjelder som norsk lov. Ved eventuell motstrid skal bestemmelsene i EMK gå foran annen norsk lovgivning, jf. menneskerettsloven § 3.

Psykisk helsevernloven 2. juli 1999 nr. 62 §§ 4-5 og 4-6 hjemler undersøkelse av innkommet post, rom, eiendeler og person (kroppsvisitasjon av pasienten) når det foreligger «begrunnet mistanke» om innføring eller oppbevaring av medikamenter, rusmidler, rømningshjelpemidler eller farlige gjenstander.

Redegjørelsen fra avdeling Brøset forstås slik at det foretas rutinemessig gjennomgang av pasientrom ved alle sengepostene på avdelingen. Videre er det opplyst at personalet er til stede ved åpning av pasientenes post og at innhold i PC, flyttbare lagringsmedier m.v. gjennomgås før utlevering, men at gjennomgang etter utlevering bare skjer etter
vedtak i henhold til psykisk helsevernloven kapittel 4. Det opplyses også at det foretas rutinemessig gjennomgang av pasientenes bagasje ved innkomst såfremt vedkommende ikke motsetter seg dette. Dersom pasienten motsetter seg slik gjennomgang får pasienten enten tilbud om å få bagasjen oppbevart eller det blir truffet vedtak etter psykisk helsevernloven § 4-6.

Den rutinemessige gjennomgangen av rommene, eiendelene og posten m.v. er begrunnet med avdelingens organisering, praktiske hensyn, pasientenes mulighet til å bevege seg fritt og det høye sikkerhetsnivået ved institusjonen.

Når det gjelder den nærmere redegjørelsen for hjemmelsgrunnlaget for de omtalte rutinene, er det i svaret hit vist til flere grunnlag. For det første er det vist til at driften ikke ville vært i tråd med kravet til faglig forsvarlighet dersom de beskrevne rutinene ikke følges. Det er vist til antallet farlige gjenstander som er funnet ved rutinemessige undersøkelser de senere årene og til institusjonens ansvar for pasientenes og de ansattes sikkerhet. Videre er det vist til EMKs prinsipp om «fair balance», jf. Artikkel 2, 3, 4 og 5, og til arbeidsmiljøloven 17. juni 2005 nr. 62 § 4-1 første og annet ledd og § 4-3 fjerde ledd (krav til arbeidsmiljøet). Det er for øvrig vist til korrespondanse fra 2006 mellom avdeling Brøset og det daværende Sosial- og helsedirektoratet.

Jeg har forståelse for institusjonens behov for rutinemessig gjennomgang av pasientenes rom, eiendeler og post m.v. som følge av sikkerhetsnivået og organiseringen av institusjonen. Bestemmelsene i psykisk helsevernloven er ikke nødvendigvis særlig godt egnet for å dekke de særlige behov som finnes ved en sikkerhetsavdeling. Jeg kan likevel ikke se at noen av de anførte hjemmelsgrunnlagene gir en klar nok hjemmel for de inngrep som husordensreglene legger opp til, jf. legalitetsprinsippet.

Videre fremgår det av forarbeidene til psykisk helsevernloven at lovgiver helt bevisst har unnlatt å gi hjemmel for rutinemessige undersøkelser. Det vises til Ot.prp. nr. 11
(1998–1999) side 116, hvor det uttales:

«Departementet er kjent med at det ved akuttavdelinger ved psykiatriske institusjoner ofte rutinemessig foretas undersøkelser, blant annet av pasientens bagasje, med henblikk på å hindre at pasienten tar med seg gjenstander som kan være skadelige for pasienten selv eller for andre. Etter departementets syn er
dette inngrep som etter legalitetsprinsippet behøver hjemmel i lov. Departementet har i denne forbindelse vurdert om det bør gis lovhjemmel for rutinemessig kroppsvisitasjon og gjennomgang av pasientens medbrakte
eiendeler ved enkelte avdelinger. Etter departementets syn representerer slike tiltak en integritetskrenkelse av en slik karakter at adgangen til å iverksette tiltakene bør være så snever som mulig.

Departementet vil på denne bakgrunn videreføre prinsippet i høringsnotatet om
at undersøkelse ikke skal skje rutinemessig, men at det må foreligge grunnlag
for mistanke om at visse typer gjenstander vil bli forsøkt ført inn i institusjonen.
Som når det gjelder postkontroll etter § 4-5, innebærer dette at det ikke er nok at
det foreligger en mulighet for innsmugling. Det må foreligge begrunnet
mistanke eller eventuelt konkret viten.»

En slik omgåelse av bestemmelsene i psykisk helsevernloven kapittel 4 som avdeling Brøset argumenterer for medfører også en svekkelse av pasientenes rettssikkerhet, slik institusjonen selv viser til i brev 27. mars 2006 til det daværende Sosial- og helsedirektoratet. I denne forbindelse er det grunn til å peke på at pasienten ved vedtak
etter psykisk helsevernloven §§ 4-5 eller 4-6 har muligheten til å klage til kontrollkommisjonen, jf. forvaltningsloven kapittel VI og psykisk helsevernloven kapittel 6. Slik husordensreglene ved avdeling Brøset er utformet, gir ikke den
rutinemessige gjennomgangen noen tilsvarende klageadgang.

En rutinemessig gjennomgang av pasientenes rom, eiendeler og post m.v., slik avdeling Brøset legger opp til, forutsetter etter dette en endring av psykisk helsevernloven. Etter det jeg forstår har Helsedirektoratet bedt Helse- og omsorgsdepartementet vurdere en slik lovendring. Inntil en lovendring eventuelt foreligger, må jeg be avdeling Brøset om å utforme husordensreglenes prosedyrer om gjennomgang av pasientenes rom, eiendeler og post m.v. i tråd med psykisk helsevernloven kapittel 4. Jeg ber om å få tilsendt kopi av de endrede husordensreglene når disse foreligger.

2. Fri kommunikasjon med Sivilombudsmannen m.v.

Innskrenkninger i pasientenes forbindelse med omverdenen er regulert i psykisk helsevernloven § 4-5. I bestemmelsens tredje ledd er det nevnt en del personer og instanser som det i utgangspunktet ikke kan vedtas begrensninger i adgangen til å kommunisere med. Flere av de opplistede institusjonene, herunder Sivilombudsmannen, er ikke nevnt i institusjonens husordensregler vedrørende disse spørsmålene, noe som er en klar svakhet.

Jeg har merket meg at dette ifølge redegjørelsen hit beror på en forglemmelse, og at det vil bli rettet opp. Korrekte opplysninger forutsettes å ville fremgå av de reviderte husordensreglene, som jeg ovenfor har bedt om å få tilsendt.»

Ombudsmannen har sendt gjentatte påminnelser til sykehuset uten å få noen tilbakemelding om hvordan uttalelsen har vært fulgt opp.