(Sak 2006/2192)
Oslo kommune brukte om lag fire måneder fra en klage over avslag på innsyn ble mottatt til den ble oversendt klageinstansen. Ombudsmannen presiserte at kravet til hurtighet i behandlingen av begjæringer om innsyn også gjelder ved oversendelse av en klage til klageinstansen. I denne saken var saksbehandlingstiden utilfredsstillende og svekket tilliten til kommunen. Ombudsmannen ba om at saksbehandlingstiden i innsynssaker ble innskjerpet. Byrådsavdeling for byutvikling opplyste etter dette at klagesaken var blitt oversendt til fylkesmannen. Byrådsavdelingen ba Plan- og bygningsetaten utarbeide retningslinjer for behandling av klage på avslag om innsyn i dokumenter. A klaget til ombudsmannen over sen saksbehandling i Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, i en sak om innsyn i dokumenter om utbygging av området ved tidligere Forsvarets overkommando. Klagen gjaldt også manglende oversendelse av hennes klage til Fylkesmannen i Oslo og Akershus.
(Sak 2007/952)
Klageinstansen ga A delvis medhold i klage over avslag på dokumentinnsyn, ved at han fikk innsyn i faktiske opplysninger i to dokumenter. Gjennomføringen av dokumentinnsynet ble overlatt til førsteinstansen, som p.g.a. en kombinasjon av feil verken fulgte opp klageinstansens vedtak eller underrettet parten om vedtaket.
Ombudsmannen mente at kravet til rask saksbehandling i innsynssaker, tilsier at klageinstansen burde ha truffet nytt vedtak i saken selv, og ikke overlatt til førsteinstansen å foreta sondringen mellom faktiske opplysninger og vurderinger. Når et klageorgan likevel overlater til førsteinstansen å gjennomføre deler av vedtaket, har klageinstansen plikt til å kontrollere at førsteinstansen følger opp klagevedtaket. I saker der klageinstansen overlater til førsteinstansen å underrette parten om vedtaket, har klageinstansen også plikt til å kontrollere at slik underretning faktisk blir gitt. Klageinstansen ble bedt om å gjennomgå sine rutiner for slike saker.
Sak 2006/1833)
Det ble begjært innsyn i en avtale fra 2004 mellom Mattilsynet og et aksjeselskap om kjøp av konsulenttjenester. Mattilsynet unntok opplysninger om timepris og antall timer med henvisning til taushetsplikten i forskrift om offentlige anskaffelser, men ga innsyn i totalpris og øvrige deler av avtalen.
Det var tvilsomt om opplysningene var undergitt taushetsplikt. Ombudsmannen la særlig vekt på åpenhet om bruk av offentlige midler, samt tidsmomentet. Mattilsynet ble bedt om å vurdere innsynsbegjæringen på nytt. Ombudsmannen ba deretter Landbruks- og matdepartementet om en uttalelse. Departementet kom til at opplysningene ikke kunne anses undergitt taushetsplikt, og Mattilsynet gav deretter klageren innsyn i opplysningene.
(Sak 2006/1794)
Et brev fra Politiets sikkerhetstjeneste til Justisdepartementet ble delvis unntatt fra offentlighet under henvisning til offentlighetsloven § 5 andre ledd bokstav a).
Det var adgang til å gjøre unntak fra hovedregelen om offentlighet, fordi dokumentet var utarbeidet av «et underordnet organ» for Justisdepartementets «interne saksforberedelse». I forhold til departementets vurdering av meroffentlighet uttalte ombudsmannen at han ikke kunne se at det var påvist forhold som skulle tilsi hemmelighold. Det var derfor begrunnet tvil om «forhold av betydning i saken», jf. ombudsmannsloven § 10 annet ledd siste pkt. Departementet ble bedt om å vurdere meroffentlighet på nytt. Etter ny behandling besluttet departementet å gi innsyn i hele dokumentet.
(Sak 2006/2112)
En begjæring om innsyn i det nærmere innholdet i en avtale om advokattjenester mellom staten og et advokatfirma ble avvist under henvisning til at saken ble behandlet etter rettspleielovene, og at offentlighetsloven dermed ikke fikk anvendelse.
Ombudsmannen kom til at de etterspurte dokumentene ikke hadde en slik tilknytning til saken som var brakt inn for tingretten at de var å anse som rettssaksdokumenter. Det var derfor ikke adgang til å avvise begjæringen om innsyn. Departementet ble bedt om å behandle saken på nytt etter offentlighetslovens regler.
Departementet behandlet saken på nytt og ga advokatfirmaet innsyn i de aktuelle dokumentene.
(Sak 2006/1315)
Justis- og politidepartementet avgraderte årsrapporten for 2003 fra Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll, men sladdet enkelte opplysninger om omfanget av kontrollen under henvisning til taushetsplikt etter politiloven § 24 annet ledd.
Justisdepartementet og Riksadvokaten mente at innsyn i opplysningene ville medføre fare for at etterforskingen ble vanskeliggjort i aktuelle eller fremtidige saker. Vurderingen forutsetter slik fagkunnskap og oversikt over kriminalitetsbildet som Riksadvokaten og Justisdepartementet har. Ombudsmannen lot saken bero med de undersøkelser og vurderinger som var gjort.
(Sak 2007/264)
A ble nektet innsyn i dokumenter om ham i INFOFLYT - et system for informasjonsutveksling om enkelte innsatte mellom politi/påtalemyndighet og kriminalomsorgen. Nektelsen var først og fremst begrunnet med at det var utilrådelig å gi A innsyn i hvordan kriminalomsorgen innhentet og oppstilte informasjon om innsatte underlagt INFOFLYT.
Ombudsmannen mente at INFOFLYT-systemet ikke i seg selv innskrenket partens rett til innsyn. Begrunnelsen som var gitt for å nekte innsyn var for generell til å forsvare en så vidtrekkende innsynsnekt som det var tale om. Den mangelfulle begrunnelsen etterlot tvil om det var foretatt en tilstrekkelig konkret vurdering av innsynsbegjæringen, knyttet opp mot de hensyn som gjorde seg gjeldende.
(Sak 2006/1363)
En begjæring om innsyn i sammenlignende studier om osteoporoselegemidler ble avslått av Helse- og omsorgsdepartementet under henvisning til at de inneholdt taushetsbelagte forretningshemmeligheter. Overfor ombudsmannen viste departementet også til hensynet til ensartet innsynspraksis i EU/EØS-området.
Ombudsmannen fant det tvilsomt om de direkte sammenligningene av preparatenes virkning og bivirkninger er beskyttet av reglene om taushetsplikt for forretningshemmeligheter. Videre fremsto departementets vurdering av om innsyn kunne gis ut fra sterke samfunnsmessige hensyn som mangelfull. Det samme gjaldt avveiningen av hensynet til samarbeidet i EU/EØS på legemiddelområdet og hensyn som taler for offentliggjøring, for eksempel pasienter og legers behov for informasjon. Departementet ble derfor bedt om å vurdere saken på nytt. Helse- og omsorgsdepartementet traff etter dette nytt vedtak i saken, der det fremgikk at det ble gitt innsyn i de konkrete sammenligningene av legemidlene.
(Sak 2007/345)
Vegmyndighetene begrunnet et avslag på begjæring om innsyn fra avisa Verdens Gang (VG) i dokumenter om prosjektering og bygging av Hanekleivtunnelen på E 18 i Vestfold med at begjæringen ikke gjaldt en bestemt sak, og at dokumentene var mange og med ulikt og komplekst innhold. Det ble også vist til at innsyn ville virke forstyrrende for gruppen som da undersøkte raset i tunnelen 25. desember 2006.
VGs innsynbegjæring var tilstrekkelig presis til at individualiseringskravet i offentlighetsloven § 2 annet ledd første punktum var oppfylt. At gjennomgang av dokumentene ville vært arbeidskrevende, synes i første rekke å skyldes at de var oppbevart nokså usystematisk i permer og kasser på en måte som synes lite forenlig med hensynene bak arkiv- og offentlighetslovgivningen. Dersom vegmyndighetene hadde hatt bedre oversikt over dokumentene på forhånd, ville det trolig vært mulig å finne en løsning hvor pressen kunne se gjennom dokumenter samtidig som undersøkelsesgruppen arbeidet. Etter at ombudsmannen ba vegmyndighetene om å foreta den konkrete innsynsvurderingen, ga Statens vegvesen VG innsyn i alle dokumentene bortsett fra anbudsdokumenter inneholdende enhetspriser og forretningsopplysninger.
(Sak 2007/557)
Finansdepartementet nektet Samarbeidsrådet for Biologisk Mangfold og Norsk Presseforbund innsyn i internt notat med tittelen «Gjennomgang av miljøskadelige subsidier på utgiftssiden». Begrunnelsen for avslaget var at notatet i det vesentlige dreiet seg om budsjettspørsmål.
Ombudsmannen tok saken opp med Finansdepartementet av eget tiltak, men fant å kunne la saken bero med den forklaring departementet ga. Ombudsmannen pekte likevel på betydningen av at forvaltningen ser hen til miljøinformasjonslovens formålsbestemmelse i § 1 når det vurderes hvorvidt det skal gis innsyn i dokumenter som inneholder miljøinformasjon.
|
Sivilombodsmannen Postboks 3 Sentrum 0101 Oslo |
Webansvarleg Liv Jakobsen Føyn |
|