LyttDu er her:
-
Betydningen av folkeregisterets bostedsregistreringer i saker om konsesjon og boplikt
24. november 2011 (Sak 2011/1125)
På generelt grunnlag ble Landbruks- og matdepartementet bedt om å kommentere uttalelser fra Skattedirektoratet om hvordan bostedsregistreringer i folkeregisteret ble tillagt betydning i saker om konsesjon og boplikt. Herunder ble departementet bedt om å vurdere om det var dekkende at det i rundskriv M-2/2009 var uttalt at det var nok at noen hadde vært folkeregistrert bosatt på en eiendom for å fastslå at eiendommen tidligere hadde vært brukt som helårsbolig, jf. konsesjonsloven § 7 første ledd nr. 1. Bestemmelsen hjemler forskrifter om nedsatt konsesjonsgrense for «bebygd eiendom som er eller har vært i bruk som helårsbolig». Landbruks- og matdepartementet redegjorde etter dette for hvordan bostedsregistreringer ble tillagt betydning i konsesjons- og bopliktssaker.
Ombudsmannen uttalte at det måtte antas å være en fare for at henvisningen til folkeregisterets bostedsregistreringer i rundskriv M-2/2009 ville kunne føre til at kommuner la til grunn at konsesjonsloven § 7 første ledd nr. 1 kom til anvendelse for eiendommer som faktisk ikke hadde vært i bruk som helårsbolig. Dette ville kunne føre til boplikt ved overdragelser uten at lovens vilkår var oppfylt. Landbruks- og matdepartementet ble derfor bedt om å endre rundskrivet på dette punktet. Presiseringen i konsesjonsloven §§ 6 og 7 om at boplikt innebar krav om bostedsregistrering ga ikke grunn til bemerkninger.
Departementet orienterte senere om at rundskrivet ville bli endret i tråd med ombudsmannens uttalelse.
-
Avslag på søknad om konsesjon for erverv av landbrukseiendom
14. september 2010 (Sak 2009/567)
Saken gjaldt avslag på søknad om konsesjon for erverv av en skogeiendom uten bygninger. Klageren eide ikke landbrukseiendom fra før, og kommunen mente at landbrukseiendommer uten grunnlag for bosetting og selvstendig drift heller burde legges til eiendommer med bosetting og aktiv drift for å øke ressursgrunnlaget på slike eiendommer. På den måten kan grunnlaget for fortsatt bosetting på eiendommen sikres.
Ombudsmannen kom til at det var knyttet begrunnet tvil til vedtakets gyldighet. Kommunen hadde ikke dokumentert at det fantes andre relevante interessenter til eiendommen. Videre var det holdepunkter for å tro at klageren hadde vært utsatt for usaklig forskjellsbehandling ved at kommunen ikke hadde stilt tilsvarende krav om å eie landbrukseiendom til andre konsesjonssøkere.
-
Avslag på søknad om konsesjon ved kjøp av landbrukseiendom
29. juni 2010 (Sak 2009/1976)
Fylkeslandbruksstyret i Rogaland avslo søknad om konsesjon for kjøp av landbrukseiendom med den begrunnelse at det var best for bygda og landbruket at bruk med tradisjonell landbruksdrift fikk mulighet til å styrke ressursgrunnlaget. Søkeren ønsket å «utvikle tilbod innan retreat, kultur og turisme» og å leie ut jorda.
Ombudsmannen kom til at fylkeslandbruksstyrets begrunnelse etterlot tvil med hensyn til om det var tatt riktig utgangspunkt for vurderingen og om alle relevante hensyn var vurdert. Fylkesmannen ble bedt om å foreta en fornyet vurdering av saken.
Fylkesmannen opphevet deretter fylkeslandbruksstyrets vedtak og ga klageren konsesjon på kjøp av eiendommen.
-
42. Klage over avslag på søknad om tildeling av radiofrekvens
Sak 2008/1474
Saken reiste spørsmål om det var begått feil i forbindelse med at NRK i Samferdselsdepartementets vedtak 10. desember 2007 ble tildelt frekvensressursen 93 MHz fra Tryvannssenderen på bekostning av P4 Radio Hele Norge AS (P4). Ombudsmannen konkluderte med at det knyttet seg begrunnet tvil til om tildelingen hadde vært gjennomført etter gjeldende rettsregler. Det kunne ikke utelukkes at feilen hadde virket bestemmende for vedtakets innhold, og departementet ble bedt om å vurdere saken på nytt.
-
45. Avslag på søknad om konsesjon for å overta landbrukseiendom
Sak 2008/2322
Konsesjon ble nektet fordi kommunen heller ville at eiendommen ble solgt som tilleggsjord.
Den begrunnelsen som var gitt for vedtaket, etterlot begrunnet tvil med hensyn til om vedtaket var lovlig, og fylkeslandbruksstyret ble bedt om å vurdere saken på nytt.
Klageren valgte senere å inngå avtale om salg av jordbruksarealet til en annen landbrukseiendom, mot selv å beholde bygningene og skogen. Kommunen ga konsesjon til dette salget.
-
30. Konsesjonssak – spørsmål om eiendommen «kan nyttast til landbruksdrift»
(2007/904)
A overtok en eiendom fra sine foreldre, og kommunen påla ham å søke konsesjon under henvisning til odelsloven § 29. Søknaden ble avslått. For ombudsmannen hevdet A at pålegget var ugyldig fordi eiendommen ikke kunne «nyttast til landbruksdrift», og lovens krav til odlingsjord dermed ikke var oppfylt. Ombudsmannen uttalte at det fremsto som usikkert om eiendommen oppfylte kravet, og at spørsmålet ikke var tilstrekkelig utredet og begrunnet. Han ba om at saken ble vurdert på nytt. Saken ble deretter behandlet på nytt i fylkeslandbruksstyret som fastholdt at det var rettslig grunnlag for å pålegge A å søke konsesjon.
-
96. Behandlingen av habilitetsspørsmål i en mindre kommune - sak om opphevelse av konsesjonsvilkår
(Sak 2005/984)
Fylkeslandbruksstyret stadfestet kommunens avslag på en søknad om opphevelse av et konsesjonsvilkår. Søkeren brakte saken inn for Sivilombudsmannen. I klagen til ombudsmannen ble det bl.a. reist spørsmål om habiliteten til et av medlemmene av kommunens plan- og ressursutvalg.
Ombudsmannen mente at utvalgsmedlemmet var inhabilt og ikke skulle ha deltatt i behandlingen og avgjørelsen av saken. Det ble blant annet vist til at avslaget ikke var begrunnet og gikk imot landbrukssjefens innstilling, og til sammenhengen mellom habilitetsreglene og de alminnelige kravene til forsvarlig saksbehandling. Fylkeslandbruksstyret ble bedt om å vurdere sitt vedtak på ny.
-
99. Avslag på søknad om konsesjon - uttale om forståinga av omgrepet «jord- og skogbrukseiendom» i konsesjonslova §5 andre leden
(Sak 2006/2132)
Saka gjeld avslag på søknad om konsesjon. A og B overtok ein eigedom i Gulen kommune på odel etter onkelen deira, C, med ein ideell halvpart kvar. Av di det ikkje var aktuelt for dei å busetje seg på eigedomen, vart det i samband med overtakinga av eigedomen søkt om varig fritak for bu- og driveplikt. Søkjarane fekk avslag på søknaden om varig fritak, men fekk innvilga eit tidsavgrensa unntak. Eit nytt tidsavgrensa fritak vart seinare innvilga. Fleire år etter at det siste fritaket hadde gått ut, slo kommunen fast at bu- og driveplikta var misleghalde og pålagde søkjarane å søkje om konsesjon etter konsesjonslova. Etter å ha fått avslag på søknaden og avslaget vart oppretthalde av fylkeslandbruksstyret, vart saka klaga inn for ombodsmannen.
|
Sivilombodsmannen Postboks 3 Sentrum 0101 Oslo |
Webansvarleg Liv Jakobsen Føyn |
 Abonner på RSS |