90. Adgangen til å gi rammetillatelse i byggesaker der sektormyndigheten har stilt seg negativ til tiltaket - om reindriftsloven 1978 §10 nr. 4 gir anvisning på en samtykkeordning

(Sakene 2006/525, 2007/622 og 2007/62)

Fylkesmannen hadde lagt til grunn at bygningsmyndighetene manglet hjemmel til å gi byggetillatelse for en hytte fordi reindriftsmyndighetene hadde gått mot tiltaket og samtykke dermed manglet. Ombudsmannen sa seg enig i at igangsettingstillatelse ikke kunne gis, men han kunne ikke se at det uten videre var grunnlag for å avslå rammetillatelse. Fylkesmannen ble derfor bedt om å behandle saken på nytt.

Etter å ha innhentet en uttalelse fra Kommunal- og regionaldepartementet ga fylkesmannen uttrykk for at det ikke forelå noen plikt for bygningsmyndighetene til å dele opp saksbehandlingen, og avslaget ble opprettholdt.

Ombudsmannen fant det nødvendig å ta spørsmålet opp med departementet av eget tiltak. I den avsluttende uttalelsen la ombudsmannen til grunn at rammetillatelse normalt bare vil kunne gis der det er søkt om det, men at plan- og bygningsloven § 95 gir bygningsmyndighetene en selvstendig hjemmel for å splitte opp behandlingen, og at de etter forholdene vil kunne ha en plikt til å ta spørsmålet opp med søkeren. Myndighetene har plikt til å innvilge søknaden så langt plan- og bygningsloven hjemler det.

Avslaget i byggesaken hadde også reist spørsmålet om det var riktig slik fylkesmannen antok at reindriftsloven ga anvisning på en samtykkeordning. Spørsmålet ble tatt opp med Landbruks- og matdepartementet, som konkluderte med at «reindriftsloven [av 1978] § 10 nr. 4 ikke gir grunnlag for noen samtykkeordning utover det som følger av bestemmelsen om omlegging/åpning av ny flyttlei». Det var likevel forutsatt at reindriftsstyret skulle uttale seg i byggesaker som berørte reindriften. Ombudsmannen sa seg enig, men anbefalte at uttaleretten kom klarere til uttrykk i regelverket.