15. februar 2011 (Sak 2010/90)
Saken gjaldt spørsmålet om A hadde vært utsatt for ulovlig gjengjeldelse fra arbeidsgiver etter at hun hadde engasjert seg mot innendørs røyking ved et offentlig kontor. Ombudsmannen kom til at det aktuelle røykerommet var i strid med lovfestede krav til forsvarlig arbeidsmiljø, og at A var omfattet av reglene om vern mot gjengjeldelse ved varsling i arbeidsmiljøloven § 2-5. Det kunne imidlertid ikke legges til grunn at hun hadde vært utsatt for ulovlig gjengjeldelse som følge av hennes engasjement mot innendørs røyking på arbeidsplassen.
(Saken er noe forenklet, og bare utvalgte deler av uttalelsen er referert).
15. april 2010 (sak 2009/2770)
Saken gjelder spørsmålet om en arbeidsgiver hadde rettslig adgang til å gi en ansatt en skriftlig advarsel på bakgrunn av at han hadde skrevet og fått publisert en kronikk i en avis.
Ombudsmannen kom til at den skriftlige advarselen ikke var berettiget. Arbeidsgiveren ble bedt om å vurdere saken på nytt.
Etter en fornyet vurdering trakk arbeidsgiveren tilbake advarselen.
(Sak 2007/544)
A engasjerte seg gjennom leserinnlegg og deltakelse på folkemøter og foreldremøte i debatten om mulig nedleggelse av X skole, hvor hun er lærer. Skoleledelsen ga gjennom oppslag på skolen og på andre måter uttrykk for at de ansattes syn skulle fremmes gjennom «personalets kanaler».
A hadde rettslig adgang til å ytre seg slik hun gjorde. Skoleledelsens handlemåte hadde karakter av ulovlig inngrep i lærerens ytringsfrihet, slik denne er sikret i Grunnloven § 100 og EMK artikkel 10. Ombudsmannen fant videre grunn til å knytte noen kommentarer til skolens arbeidsreglement og pressereglement, som på enkelte punkter gikk for langt i å begrense de ansattes ytringsfrihet.
(Sak 2006/1632)
En rektor fikk skriftlig advarsel i arbeidsforhold fordi han etter kommunens syn ikke lojalt hadde fulgt opp kommunestyrets vedtak om omorganisering av oppvekstsektoren, bl.a. hadde han skrevet kritiske innlegg i lokalavisa. Videre ble han etter ordførerens forslag ikke tilbudt en stilling han hadde søkt, til tross for at han var best formelt kvalifisert og hadde lengst tjenestetid.
Det var tvilsomt om skriftlig advarsel var en adekvat reaksjon, bl.a. fordi det gikk frem av leserinnleggene og omstendighetene at rektoren skrev som privatperson. Deler av kommunens reglement for uttalelser til media stod i et tvilsomt og uklart forhold til vernet av ytringsfriheten i Grunnloven § 100 og EMK artikkel 10 (2). Tilsettingssaken var ikke tilstrekkelig opplyst, bl.a. skulle klageren vært innkalt til intervju. Ombudsmannen anmodet kommunen om å vurdere om noe kunne gjøres overfor klageren for å bøte på de feil som syntes begått.
Kommunen trakk deretter advarselen til rektoren, og pressereglementet ville bli revidert. I tilsettingssaken presiserte ombudsmannen ut fra kommunens svar at innstillende myndighet har plikt til å vurdere alle relevante forhold, ikke bare søkernes formelle kvalifikasjoner.
|
Sivilombodsmannen Postboks 3 Sentrum 0101 Oslo |
Webansvarleg Liv Jakobsen Føyn |
|